Reiseblogg fra India – 10. januar

Vi vet ikke hvem som koser seg mest på barnehjemmet om dagen; barna eller vi! Etter at Marianne, Carina og Marcus ankom er det jo onkler og tanter på alle kanter, som totalt lar seg sjarmere. For det er så mange skjønne, store personligheter i små kropper på barnehjemmet. Og de nyter å bli sett og bekreftet, for mange av de; for første gang i livet! De leser leksene sine mens tårene triller på lettrørte tanters kinn, disse barna som ikke har gått på skolen før, men som er best i klassen nå. 

Ja, vi kan ikke si annet enn at vi nyter morgenene og kveldene når ikke barna er på skolen. Carina fletter hår og blir flettet og Marianne lærer bort klapperegler som er riktig så avanserte. Barna har funnet sine favoritter blandt alle de åtte nordmennene som er her nede nå og de benytter enhver anledning til å sitte på fanget, eller i det minste så tett inntil som de kan klare å komme.

Stian og Marcus holder koken med kurong i skyggen, fotball i solsteiken og skikkelig herjeleking til høylytte fryderop. Det var et kjærkomment avbrekk da den lokale “isbilen” kom syklende med kjøleboks på bagasjebrettet. Barna fikk seg en avkjølende is på pinne og de voksne en pust i bakken. 

På fredag var det storstilt party på huset. Det var en kombinert feiring av at alle nordmennene var ankommet, litt julefeiring og feiring av Sudhas 12 års dag! Hun fikk egen kake med lys på som (nesten) aldri ville blåses ut og en flott chudidar (klesdrakt) som hun ble overlykkelig for. Og jammen strålte hun i den også, den flotte bursdagsjenta vår. Hun var så takknemlig at alle takkene hennes ikke stilnet før hun sov søtt i den gode senga si, som hun også er så fornøyd med.

Chicken buryiani var selvskrevent på menyen for festen og veldig spennende for Marianne og Marcus, som er her for første gang, å smake på. Og jammen falt det i smak! Da Stian og Marcus plutselig kom ut av det ene rommet med nisseluene på og kofferten full av gaver tok de feststemningen til nye høyder. Barna gjorde ikke annet enn å sitte og si “tusen takk” i munnen på hverandre, innimellom prøvingen av nye sekker, luer og bøffer og diverse. For jammen trenger de litt å varme seg med her nå. Er jo ned mot 23 grader på kvelden. Det er hutrende kaldt for en inder som er vant til drøye 40! 

Tegne- og skrivesakene som Askeladden barnehage gav i den omvendte julekalenderen, falt virkelig i smak. Barna er så stolte av å ha fått egne fargesett og de fargelegger biler og prinsesser og dyr så konsentrert og perfekt at man skulle tro det var fargekopi. Da Anbu fikk i hjemmelekse å lage sommerfugltrykk med malte hender, visste vi hva vi skulle gjøre. Noen i Askeladden hadde jo gitt vannmaling og da var det bare å finne fram og prøve ut denne uttrykksformen for første gang. Pensel, vann og maling PÅ HENDENE var veldig gøy!