Reiseblogg fra India – 5. januar

Godt å være hjemme igjen! Ja, for det føles som å komme hjem når vi kommer til barnehjemmet. Og selvsagt er det fantastisk å bli møtt av gledesstrålende barn som kommer løpende mot oss med åpne armer.

Nå er det tre kvelder vi har hatt her siden vi kom, og det har blitt sene kvelder. Så vi har vel våre bange anelser om hva lærerene på skolen tenker om Norgesbesøket, når barna våre mest sannsynlig har hatt veldig tunge øyelokk i timen denne uka. Men tiden strekker rett og slett ikke til på kvelden. Vi har så mange leker som skal lekes, sanger som skal synges, danser som skal danses og koser som skal klemmes. Og så engelsk-tamil-norsk-samtaler som skal holdes da.

Litt magi må til også. Vi har tatt med elektriske kubbelys fra Norge. Disse gikk Monica ned og danderte på bordet i stua og så ba hun alle samle seg rundt bordet. Så skulle de telle til tre i kor. Og da kom lysene på! Overbegeistrede og lykkelig uvitende om fjernkontrollen som Monica hadde i lomma, telte de igjen og igjen mens lysene gikk av og på.

Ikke bare det, vi har tatt med solcellelys også, som vi har plassert i de bugnende blomsterbedene foran huset. Når mørket senker seg over den fredelige plassen vår, tennes lysene til nok en stor begeistring fra barna. Vi unner alle synet av de skjønne skattene våre, som bare står og ser og ser og hvisker forsiktig; “this is christmas…”.

Endelig var Stian på plass igjen også, så de får spilt litt fotball. Både gutter og jenter flokket seg rundt han og løp etter ballen innimellom. Slå på ringen, som de lærte sist gang, ble ekstra spennende når Anne Gro ville være med. De ble overrasket over hvor mye hun kunne løpe, så da ble hun utfordret til løpekonkurranse på kvelden. Det var godt for slitne voksne å legge hodet på puta den kvelden.

I skrivende stund er vi på vei til flyplassen igjen, for å hente neste delegasjon fra Norge. De skal komme og se barnehjemmet for første gang, og både barn og voksne er stolte og gleder seg veldig til å vise fram det flotte hjemmet vårt.