Onsdag 27. januar

Vann er gøy!

Da vi endelig var fremme ved målet i Madurai, tidlig søndags formiddag, myldret barna ut av den sjarmerende, lille bussen vår. Nå var de klare for å innta “Mirakelparken”; bade- og lekeland! Og det er jo igrunnen et mirakel, at denne parken nå lå for disse barnas føtter. Tidligere hadde ikke føttene deres subbet rundt så mange andre steder enn gata der de sov og bodde. Så navnet passet. Barna kunne ikke få på seg badeklærne fort nok og det var en sann fryd å se og høre da de entret den første badefonténen. De plasket rundt i vannet og danset i strålene som sildret ned. Ja, vi stod og lo med barna, nikket til hverandre og var enige om at det var verd hele kjøreturen, bare å få dette glimtet. 

Men det stanset ikke der. Straks bar det videre til et nytt bassengområde med store baderinger som de satte seg oppi og seilte rundt i, med rungende latterbrøl. Neste stopp var en stor sklie som de rutsjet ned med baderingene. Størstejenta var noen smuler skeptisk til å prøve seg på denne, men etter at jeg hadde bært både baderingen og henne opp til toppen, satte hun seg motvillig oppi og fôr ned. Da hun nådde bassenget var hun et eneste stort smil og kjempefornøyd med seg selv at hun hadde våget noe så kult.

Minstejenta fikk skrekken ganske tidlig i seansen, egentlig da hun så de store baderingene, og holdt seg i skyggen sammen med Bjørg og Chandra mens vi andre plasket rundt. Men da det nærmet seg at vi skulle forlate badedelen, kom hun tuslende. Nå ville hun prøve også. Med den ene hånda godt plantet i tantes hånd og den andre rundt halsen hennes fløt de utover i vannet, på dybder som aldri Anbuselvi hadde vært før. Og dere kan tro hun var stolt da hun kom tilbake igjen, det var ikke én som ikke fikk høre om bragden hennes. Og skulle det være en som ikke hadde hørt det, så stod det skrevet over hele fjeset hennes, akkompagnert av et meget selvtilfreds kroppsspråk. 

Da vi hadde fått av oss det våte tøyet, var det radiobiler som stod for tur. Her var det fri utfoldelse, høy kollisjonsfaktor og ville hyl fra både barn og voksne. Etter dette ble diverse karuseller og 3D-simulatorer forsert til stor begeistring. Det kan ikke forklares hvordan det er å se disse skattene våre kose seg på denne måten. Vi så håpløsheten og tårene i øynene deres første gang vi møttes og nå er det byttet ut med livsglede, vill jubel og ekte barnefryd. Akkurat som barn skal ha det. Det var Mirakelparken sin det.

I India er det helt vanlig å gå til sengs, for de som er så heldige å ha en seng, med de klærne man har hatt på seg hele dagen, og gjerne dagen i forveien også. Dette er noe vi har ønsket å endre på og vi har forklart nøye for våre kjære, indiske venner den hygienske gevinsten av å vaske seg godt og pusse tennene før de tar på seg nattøy og går og legger seg. Det høres ut som en selvfølge for oss nordmenn, men tar man en tur til India oppdager man fort at det er mye som ikke er en selvfølge. Slike forandringer kan man selvsagt ikke foreslå uten å følge det opp, så vi måtte ut på nok en handletur med Chandra for å skaffe to sett med pysjamaser til både barn og voksne. Nå er endringen blitt en rutine og barna kan nesten ikke vente med å få på seg den myke, deilige pysjamasen sin og legge seg på de rene stretchlakenene fra Norge. Over seg har de luftige fleecepledd, dem også fra Norge.

Dette medfører jo at det blir mye tøy å vaske, med tanke på oppgradringen som alle barnas hverdagsgarderober også har fått. Til nå har Chandra vasket klærne for hånd, som er det den jevne inder gjør. De går løs på tøyet med liv og lyst og harde skubber og etterlater både seg selv og tøyet utslitt. Så kan du jo prøve å se for deg en småbarnsfamilie i Norge uten vaskemaskin! Tanken er utenkelig. Og enda flere barn vet vi jo at det blir i den indiske familien vår, derfor har vi nå gått til anskaffelse av vaskemaskin. Chandra har trodd hun bare drømmer, men i dag ble drømmen virkelighet, da lastebilen kom kjørende inn på barnehjemmet med vaskemaskinen. Det skal bli en kjærkommen avlastning for henne. Og vi har vært i storbyen og kjøpt 35 kilo vaskepulver og tøymykner i dag, så nå skal det bli rent og velduftende tøy på Home of Hope.