Mandag 11. januar

Det blir så fint hjemme hos oss ☺

Ja, nå skulle dere jammen ha vært her og sett, alle sammen! I går var igrunnen en eneste stor, gøy festdag. Den begynte med at vi tre nordboerene tok auto ut til barnehjemmet på morgenen. Ja, det TAR lang tid å kjøre den strekningen med auto, men det er så mye koseligere enn bil. Vi ba sjåføren stoppe et lite stykke før vi var framme og gikk med henda fulle av poser de siste meterene. Da vi kom fram ble alle skrekkslagne og trodde vi hadde gått hele veien fra Palani, så det lot vi dem tro en stund ☺

Monica gikk målrettet mot Chandras rom og hentet den nye, lille skatten sin; en Dewalt drill hun skaffet seg i Madurai her om dagen! Og dermed var vi klare til dagens etterlengtede oppdrag: møbelmontering. Ja, det ilte i magene våre idet vi løftet fram de nyankomne pappeskene som ble sendt med lastebilen fra Chennai. Mens Monica svinget Dewalten sin, Stian støttet de løse delene, barna fulgte med med åpne munner og Ina fotograferte, tok stuebordet form. Deretter stod tv-benken for tur. Barna kikket, lot fingrene gli lett over de glatte flatene og kunne ikke helt skjønne at dette var deres. 

Etter å ha montert en stund var det fotballkamp på programmet. Barna hentet stolt fram de nye fotballskoa og -strømpene sine og trakk dem andektig på seg. Vi hadde fått med drakter og t-skjorter fra Express og dere kan tro “Express, avd. Keeranur” ble et staselig lag! Naboguttene kom også løpende da de så det var kamp på gang, så vi ble en stor gjeng fordelt på den provisoriske fotballbanen. Etter mange driblinger, målscoringer og highfives var det en ny lastebillevering fra Palani som rullet inn og laget timeout. Det var sofaene og stolene våre.

 

Da sofaene var satt på plass rundt teppet og stuebordet, fyllte vi dem med rosa barbieputer og store bamser. Barna syntes dette var kjempegøy og hjalp ivrig til med å fjerne plastemballasje og tørke av møblene (jada, noen nye, indiske møbler kommer ferdig nedstøvet fra butikken). Vi hang opp bilde over sofaen og fant fram noe som desidert ble dagens slager, og det var saccosekker! Vi hadde fått kjøpt mange på tilbud i Chennai og ante vel ikke helt hvor populære de ville bli. De var så deilige å sitte i, og det var ikke mulig å holde tellingen på hvor ofte barna reiste seg opp, bare for å sette seg ned igjen og la sekkene forme seg etter kroppen. 

Vi hadde noen kjærkomne avbrekk iløpet av dagen med leking og spilling sammen med barna og servering av Chandra Spesial. Den består av kokte poteter, gulrøtter og brun saus ☺Gardinstenger fikk vi også skrudd opp og da gardinene fra Norge kom på plass, fikk barnerommene et helt nytt preg. “Nå har vi fått Norge her i Keeranur” sa Chandra da hun så det. Og det var en fryd å sette seg i stua sammen med barna da alt var kommet på plass. Det ble så utrolig fint og koselig, og ja, det så ut som en norsk stue. Men det som var enda vakrere enn den “norske”stua, var barna som satt og storkoste seg i de deilige og myke møblene og som strålte av glede og takknemlighet. Flere av inderene vi har snakket med har sagt at “dere kan jo ikke kjøpe sofa til barnehjemsbarna, og iallfall ikke så fin!” Men barna våre er ikke instutisjonsbarn som fortjener det tredje- eller fjerdebeste, de er dyrebare juveler som kun det beste er godt nok for. Og en verdig oppvekst med gode omgivelser, myk sofa og kul saccosekk, det skal de ha i hjemmet sitt i Keeranur.