Jul i India – 30. desember

Flere av guttene har begynt på skolen igjen denne uka, men Prakash og jentene har fortsatt juleferie. Så i dag laget vi norsk mat til lunsj (indernes lunsj er det som tilsvarer vår middag) til de ferierende. Den bestod av kokte poteter og gulrøtter, Toro kjøttkakesaus og stekt kylling. Chandra foreslo at denne totalt uindiske maten i tillegg skulle spises med bestikk. Prakash var storfornøyd med at han var den eneste som fikk rosa gaffel ☺ De gikk løs på maten med liv og lyst, men hos noen av dem stanset lysten ganske raskt! Det så ut som poteten ble til en stor limball i munnen, som var ganske så vanskelig å svelge. Det er rart å se hvordan noe som er så naturlig og godt for oss, kan være så smakløst og ekkelt for de som aldri har sett eller smakt noe lignende før. Men flere av dem syntes det var veldig godt og reinslikket tallerkenen.

Keerthana og Prakash hadde oss med på en liten omvisning i kjøkkenhagen på gårdsplassen vår før lunsj. Her har de plantet mais, tomater, kål, “ladiesfinger”og litt forskjellige lokale grønnsaker. Allerede har de høstet noe av det og det var visst veldig smakfullt.

I går var vi på handlerunde med Chandra i Palani for å kjøpe litt forskjellige ting som barna trengte. Det ble blandt annet nye sandaler til alle sammen, undertøy og belter til guttene. Vi handlet også med oss litt deilig frukt fra en av de mange fruktselgerne langs veien.Vi kom over noen skikkelig gode tilbud i en av butikkene. Her var det tre bukser til 999 rs, ca 140 norske kroner. Det samme gjaldt skjorter. Da benyttet vi anledningen til å fylle opp barnas garderober. Alle barna på barnehjemmet kommer jo fra svært fattige kår og hadde praktisk talt bare de klærne stod og gikk i da de kom. Da er det greit å benytte slike muligheter til å gi dem noen ekstra skift. Og det var fine klær!

Dere skulle ha sett hvor stolte de var da de fikk tøyet på seg! Victor tøyset og sa at Anbarasan så ut som en advokat der han kom i blå skjorte og flotte dongeri. Og han hadde helt rett. Barna ble det de fikk på seg og til og med holdningen endret seg ☺ Også til jentene gjorde vi noen skikkelig kupp, de var veldig glad for å få noen topper og leggings/tights som er i vinden her for tida. Jubelen ble stor da vi til slutt overrasket dem med solbriller til alle, som vi hadde hørt at de ønsket seg. Og gjett om de ble kule!

Ikke bare er de kule og skjønne, skattene våre i Keeranur. Men de er gode på skolen også! I går fikk vi se karakterbøkene til to av de minste barna, som går i førsteklasse på English Medium. Her foregår all undervisning på engelsk og dette er et mye mer krevende studium enn den offentlige Tamil Medium-skolen, som er mest vanlig. Begge disse to er best i hver sin klasse! Det var veldig spesielt å se. Tenk at disse to, som ellers ville hatt kunnskapene og evnene sine liggende i grus på gata, nå får omsette det i en god utdannelse, etterhvert god jobb og sikker framtid. Slikt blir det våte tantekinn av.

Flere av de andre barna får også gode tilbakemeldinger og mye skryt fra lærerne, de skjønner ikke at de kan være så høflige, gode og flinke. Det skjønner vi, de kommer jo fra Home of Hope ☺

Suriya ville gjerne vise oss skapet sitt i går. Når man vet hvordan denne gutten har hatt det før han kom til oss, i det skuret han bodde var det langt fra orden, ja, da mister man nesten pusten idet skapdøra blir åpnet. Der var alt linet! Klærne sirlig brettet og sortert og tingene systematisk plassert på rekke og rad. Jeg ble overveldet og etter å ha fått pusten tilbake fikk jeg kommentert hvor fint han hadde det. Da stod Chandra stolt i bakgrunnen, med et mildt smil om munnen: “dette har vi trent mye på!”. Den jobben hun legger ned i å lære barna ting om “det vanlige livet” er uvurderlig og det er fantastisk å se resultatene det gir.