Jul i India – 28. desember

Med bussen full av forventingsfulle barn, og voksne, satte vi kursen mot Coimbatore i dag tidlig. Bare det å kjøre minibuss er jo en opplevelse i seg selv, for disse som tidligere i livet har kommet seg fra a til b kun ved å gå eller å kjøre en liten auto (tuc-tuc). Nå var det shoppingsenter og julehandel som stod for tur! Det er nemlig indisk skikk å kjøpe et nytt sett med klær til jul til dem du er glad i. Og vi tok gladelig imot vår indiske venn, Israels, gode tips om å la barna selv bli med å velge ut hvilke klær de ville ha. Dette har han gjort med barna på sitt barnehjem også. De skal nemlig også få oppleve hvordan det er å gå med “mamma og pappa” og handle, som andre barn gjør.

Ja, og dagen ble litt av en opplevelse, både for liten og stor. For liten, som opplevde alt dette, og for stor, som fikk se dem oppleve det☺. De fryktinngytende rulletrappene ble tatt i bruk med skrekkblandet fryd og da de kom til topps, hoppet de med én arm i været og ropte “yes” over at de hadde klart det. Det å få rusle hånd i hånd med barna fra butikk til butikk, kan ikke beskrives med ord hvordan føltes. Det å se dem smile, ha det gøy, og kose seg… Og når de trykket litt ekstra hardt i hånda eller la kinnet inntil armen.

Velging og prøving av klær var veldig gøy. Og det var fantastisk flott å se hvor fine de ble. De formelige strålte med de nye klærne på seg og sa “takk” på norsk så ofte de klarte å putte ordet inn i setningene. Alle fant noe de var fornøyd med og gikk stolte til kassen.

I bunnen av kjøpesenteret kjørte det et liteThomastog rundt og dette måtte vi selvsagt prøve, da vi trengte en liten pause etter klesbutikkene. Lokføreren tok til og med en ekstrarunde for barna våre, til ellevill jubel fra de unge passasjerene.

Så var det tid for middag og den inntok vi på KFC, med hamburger, pommesfrites, kyllingpopcorn og cola med isbiter. Alt dette var nytt for dem, men falt så til de grader i smak og gikk ned på høykant. Porsjonene var noe overdådige og da det nærmet seg at de var ferdig å spise, fikk vi se noe som fikk tårene til å renne, i en blanding av smerte og takknemlighet. To av barna våre, som har bodd på gaten, begynte møysommelig å pakke sammen de bitene av kylling som de ikke hadde orket å spise, for å ta med hjem. Hvilke små barn i Norge har man sett gjøre noe sånn, eller tenke tanken på å gjøre noe sånn? Disse har vært nødt til å verne om hver minste lille matbit siden de ble født. Livet på gaten har satt spor. Det var smertefullt å se. Men vi var også takknemlig over å vite at nå er det noen som har tatt ansvar for dem og bærer omsorgen, slik at de kan få lov til å begynne å være barn.

Etter en obligatorisk dotur før hjemreisen, fikk vi stablet oss inn i minibussen igjen. Og det var ikke gått mange minuttene før barna begynte å puste tungt og etterhvert lå krøllet i setet og sov søtt. De som ikke sov, satt og holdt rundt hverandre og tøyset og lo. Da kjenner man som norske “tanter”, med et barn i hver armkrok, at nærmere lykke er det vanskelig å komme.

Vi må ikke glemme kvelden i går heller, før vi avslutter. Da var det privat julefest, for alle barn og voksne på barnehjemmet. Og den bestod av utdeling av julegaver vi hadde hatt med fra Norge. Flere forskjellige givere fra Norge hadde sendt med oss ulike ting. Denne julekvelden har vi aldri opplevd maken til. Takknemlighet og gleden barna viste var overveldende! Guttene fikk bl.a. flotte fotballsko og fotballstrømper, dere kan tro de ble stolte! Tusen takk til dere som gav ☺ Jentene fikk rosa pysjamaser og så ut som de flotteste prinsesser da de fikk på seg de myke dressene. Det var også spiselige gaver; snømannsjokolade, godteposer, kransekake, marsipanjordbær og kakemenn. Den ene smaksopplevelsen overgikk den andre og vi var igrunnen overrasket over at de likte så mye av denne norske julesnacksen.

Julen handler jo hovedsaklig om det å gi, og det er fantastisk å få lov å se hva det betyr det dere der hjemme har gitt til barna på barnehjemmet. Det har gitt julen innhold for prinsene og prinsessene på Home of Hope. Alle hilser med en stor takk og klem!