Jul i India – 25.12.15

 

Jada, vi har ankommet India og er i god behold. Det vi hadde av julestemning forsvant idet vi tråkket ut av flyet, og ble byttet ut med følelsen “ahh, endelig hjemme i India igjen!”. Denne gangen landet vi i Chennai, hvor våre kjære venner Victor og Daniel ventet med bil. Etter varme gjensynsklemmer la vi ivei mot Keeranur. Undertegnede og de to indiske vennene sovnet idet de forlot flyplassen. Monica, hun passet på at den trøtte sjåføren ikke sovnet iløpet av den nitimer lange kjøreturen. Da vi kom fram bar det rett ut på barnehjemmet. Der hadde det skjedd en god del på bygget siden sist. Det blir bare finere og finere. Barna var på skolen, men Keerthana var syk og var hjemme. Sykdommen stanset henne ikke i å komme oss imøte med et gigantisk smil og åpne armer. Den klemmen var god! Det var selvsagt også Chandras klem.

Det var noen ting som trengtes å handles inn umiddlebart til barnehjemmet. Og dermed la vi oss på hjulene igjen, denne gangen mot Madurai, tre timer én vei. Da vi hadde fått handlet alt og det nærmet seg midnatt, vendte vi hjemover igjen. Men det skulle ikke gå som planlagt. Etter 20 minutter røk registerreima på den lille taxien vår og dermed stod vi der, sammen med den unge uerfarne sjåføren, bom fast på highwayen, natt til julaften. Etter en stund kom Israel oss til unnsetning, vår alltid trofaste hjelper. Etter å ha døyvet sjokket over at vi stod veldig farlig plassert midt på den høyt traffikerte veien, kjørte han oss tilbake til Madurai, hvor vi måtte tilbringe natten.

Morgenen etter gjorde vi et nytt forsøk på å vende tilbake til Keeranur, med Israels bil og hans gode venn som sjåfør. Denne gangen gikk det mye bedre. I Keeranur var allerede julefesten igang idet vi ankom. Da vi gikk ut av bilen flommet det et brus av “hello aunty, hello Monica, hello Ina, happy christmas!” mot oss. Bruset kom fra de 200 menneskene fra Keeranur som var samlet til fest. De fleste av disse var barn. Det var så godt å se dem igjen, og spesielt de 10 skattene våre. Det var faktisk veldig spesielt. De andre barna var litt hektiske og “sloss” om oppmerksomheten vår, mens våre 10, de satt bare stille og smilte og vinket til oss med tindrende øyne. De visste at de hadde vår oppmeksomhet og hengivenhet og ikke trengte å sloss om den.

Det var mye sang, formidling av juleevangeliet og barna fra barnehjemmet hadde også øvd inn noe som de viste fram, til stor applaus. Ja, de sang til og med på norsk! Mot slutten var det utdeling av klær, skrivebøker, leker, snacks, kaker og norsk godteri. Dette var julefest med høy stemning i den lille bygden Keeranur.

Da det hele var over fikk vi samlet de ti barna våre, hentet neste sett med festtøy på barnehjemmet, før vi la ivei i minibuss til Maduari igjen. Der skulle vi delta på julefest hos Israel morgenen etter. Det er jo den 25. som regnes som selveste julaften her nede. Festen begynte klokka 4.30 på morgenen, noe som vi nordmenn velger å kalle natt. Men aldri har vi sett så mange mennesker samlet til julefest som denne morgenen, ca 600 stykk. Noen av de minste sov seg gjennom seansen, til tross for julesanger med høyt volum. Etter denne samlingen var det en skikkelig høytidsstund med servering av buriyani, indernes festrett. Selv våre indiske venner svettet i panna og gispet etter luft på grunn av de sterke krydderiene. Så da kan dere tenke dere hvordan det kjentes i Inas norske hals og mage. Monica, hun stod over måltidet og tok seg heller en hvil, siden hun ikke hadde sovet noe særlig siden avreisen fra vinterlandet.

Denne juledagen i Madurai ble avrundet med et forrykende juleshow arrangert av og med barna. Her var det mange hjerteknusende og flotte innslag, som alle var med på å forklare julens hovedbudskap: at Jesus kom til jorden for å gi menneskene fred og håp.

Og håp har barna på barnehjemmet vårt fått. Det kan ikke forklares hvordan det er å sitte på julefest og holde rundt disse skattene, som før sov på gata eller i en leirhytte. Nå fletter de fingrene sine inn i våre, mens de vakreste øyne på jord møter våre. Det er julestemning det.

Fortsatt god jul og noen rolige romjulsdager ønskes dere fra oss på Home of Hope! 🙂