Reiseblogg fra India – 3. februar

Besøk hos tannlegen

Da Anbu og Magendran bodde på gaten, hendte det at de fikk matrester etter restaurantgjester slengt til seg under broen. Derfor er nudler noe de godt kjenner til, selvom det egentlig ikke er fattigmannskost her til lands. Men denne dagen tenkte vi at de selv skulle få oppleve å være restaurantgjester. Så vi inviterte dem og hele husholdningen i Keeranur med på Royal Park.

Det ble et skikkelig langbord og vi bestilte kylling i ulike varianter, ris, nudler, chapati, naanbrød og pommesfrites. Da maten kom, angret Anbu på alt hun hadde bestilt og ville heller ha det storebror hadde bestilt. Det er Anbu, og kanskje småsøsken generelt, i et nøtteskall! Vi prøvde å snakke henne tilrette, men da sa Magendran bare rolig «ikke noe problem, vi bytter, og kan dere gi henne litt ekstra ketchup også?» Han er så mild og omsorgsfull som bare en storebror kan være og hun er et fantastisk fyrverkeri, som bare en lillesøster kan være.

Da vi hadde proppet oss mette, reiste vi til hotellet vårt og kjøpte is og juice. Her fikk Anbu også prøve vestlig toalett for første gang. Hun lo en frydefull latter der hun satt på doen, hun har jo tidligere bare stått på do.

Hele kvelden hadde det murret litt i Anbu’s tann, men til slutt ble det så vondt at vi faktisk måtte ta henne med til tannlegen. Jada, vi reiste ned klokka åtte på kvelden og fikk komme inn med én gang, this is India. Det ble også en førstegangsopplevelse. Tannlegen trodde Anbu hadde infeksjon i forbindelse med en tann som vokste fram under den andre, og sendte henne bare hjem noe antibiotika. Etter litt samtale med tantene fra Norge ble det imidlertid enighet om at vi skulle avvente litt med antibiotikaen. I India pøser de nemlig det ustanselig ut for hver minste ting. Og som kjent for oss, kan det i lengden være ganske katastrofalt. Allerede nå er Anbu bedre, etter nøye pussing med den nye barbie-tannkremen sin.

Magendran hadde heller aldri vært hos tannlegen, så vi fikk sjekket han samtidig også. Det viste seg at han hadde hull og måtte borre. Skrekken lyste først ut av han, men med sin hånd trygt i Chandras hånd, kom han seg veldig greit igjennom. Og både han og Anbu var kjempestolte etterpå!