
Gjensyn med Aswin & co

Det var så koselig å treffe Aswin og hans døvstumme bror, Jaysuria, igjen i dag. Vår skjønne storsjarmør var litt skeptisk i et minutt eller to, før han begynte å ta etter hendene våre, ville bli bært eller sitte på fanget hele tiden. Hjertene våre svellet i takt med at Aswin tødde opp. Mammaen og pappaen var også der, og vi fikk besøke dem i det nye, lille hjemmet deres. Som er av helt enkelt standard, men likevel så mye bedre enn det de hadde på gaten.

Familien til Anbu og Magendran var sammen med oss hele tiden, de er venner med denne familien, tilbake fra da de bodde på gaten sammen. Nå er de naboer i hver sin leilighet. Vakre Prakashraj på fem år og utrolig fine David på 12, fikk tiden til å gå fort da vi besøkte dem. Ina hadde med tegninger som Superklubben i Askeladden Barnehage hadde tegnet til dem, og det ble de så glad for! De satte seg ned og tegnet og skrev tilbake med én gang, både barn og voksne 🙂 Når det kommer til spill på telefonen, har norske og indiske barn virkelig noe til felles, de spilte til telefonen vår var tom for strøm, med fullt engasjement.

Neste stopp på dagens ferd i de små autoene, var Antony & Mary’s leilighet. Det er alltid spesielt å treffe disse kjære vennene våre, som var de første gateboerne Ina ble kjent med da hun kom til India i 2003. De hilser så mye til alle kjente og kjære i Norge!
På ettermiddagen tok vi med Victor til ei lita sjappe, hvor han fikk smake pizza for første gang. Og han spiste imponerende mye, med et smil om munnen 🙂 Deretter var det tid for den sørgelige avskjeden med Stian. Nå måtte han hjem til Norge for å jobbe igjen, men han var ikke mye fristet til å forlate små og store venner her, til fordel for all den våte snøen som venter hjemme. Håper du kom deg med flyet, Mapale! God tur hjem 🙂
Hjerte hjerte hjerte