Reiseblogg fra India – 16. januar

Nyss en dag så møtte jeg en krokodill….

Jada, i dag har vi møtt maaange, stooore krokodiller med maaange, stooore tenner. Og hvis dere lurte på det, så var de buret inne bak en nettingport med hull i. Hullproblemet hadde de løst med å sette en liten treplate foran og forøvrig var porten festet med en liten, rusten ståltråd i bunnen og en på toppen. På spørsmål om hun var redd, svart Anbu: Jada, tante, det er jeg!

En storhjertet giver fra Norge gav penger for at Anbu og Magendran skulle oppleve noe uforglemmelig og utenom det vanlige for dem. I dag hadde de jo Pongal-fri fra skolen, så da leide vi en bil og reiste i en fornøyelsespark. Første stopp var altså krokodilleavdelingen. Der må det ha vært over hundre krokodiller som eltet seg over og rundt hverandre og så forferdelig ekle og skumle ut. Barna storkoste seg i skrekkblandet fryd og de skvatt til med et skrikk hver gang reptilene beveget seg.

På lekeplassen løp de fra apparat til apparat og runset, sklei, vippet og balanserte. Og da lekingen ble avsluttet med fotball-is, var det bare store smil igjen i ansiktene til Anbu og Magendran. Hvis noen lurte så rant tårene, igjen, på tantekinnene. Det er så herlig å se at disse barna som vi først traff på gata, uten klær og møkkete fra topp til tå, nå går rundt i en park, rene og fine i tøyet og gjør akkurat de tingene som barn skal gjøre. Uten en bekymring for hvordan de skal skaffe seg mat eller om noen vil jage dem bort fra stedet de har funnet for natten.

Etter at vi hadde spist og sett ferdig på det som var å se, kjørte vi innom butikken og kjøpte fotball og sokker til fotballskoene til Magendran og Anbu fikk seg en flott dukke. To fornøyde barn vendte nesen hjemover etter denne dagen som ble uforglemmelig for alle.