Reiseblogg fra India – 15. januar

Pongalau pongal!

Det er høytid i Tamil Nadu og den heter Pongal. Den største dagen i høytiden er i dag og overalt er det pyntet med lange sukkerrør (og de smakte vi faktisk på i stad), blomster og blader. Pongal er på en måte som en høsttakkefest, hvor de takker og hedrer naturen for at den skal gi dem god innhøstning. De fleste har fri i tre dager nå og alle går rundt og sier «pongalau pongal». Det blir nesten som god jul! 😉 Monica har oppfunnet en egen hilsning for dagen: pongalonga!! Som får inderne først til å kikke spørrende på henne, før de bryter ut i latter.

Dagens destinasjon for oss var et sted i nærheten av Kodai Kannal. Kodai Kannal er, for mange her nede, kjent som et populært feriested på fjellet. Men det var ikke et feriested vi skulle til. På vei dit nevnte Israel i en bisetning at det er første gang han har tatt med utenlandske dit, siden det er så farlig og vanskelig å ta seg fram der. Okei, takk for info. 

Det vi var på vei til er en stammebefolkning, bosatt i fjellsidene. Egentlig består befolknjngen av 65 små stammer som har bosatt seg i disse fjellområdene, som tilsammen utgjør Kodai Kannal. Det er ca 15 år siden de begynte å få kontakt med omverdenen og utviklingen er tilsvarende langt tilbake. De har ikke elektrisitet eller vann, det er ingen helseordninger der og mange av barna går ikke på skole. Flere av barna har heller ikke verken mor eller far. Mulighetene er store for at noen av barna, som skal bo på barnehjemmet vårt, kommer herfra.

Mens vi hilste på en eldre dame som bodde i en falleferdig hytte, med en haug med steiner som framkomstvei, kom det en mann gående med en bøtte vann på hodet. Den hadde han gått 2 kilometer hver vei for å hente. Like etter kom det fire barn gående i samme ærend. 

Vi gleder oss til å kunne gi noen av disse barna et hjem, trygghet og håp for framtiden.

I dag får vi dessverre ikke lastet opp noen bilder, på grunn av tregt nett. Men vi kommer sterkere tilbake i morgen, håper vi.