Vi nyter Keeranur
I går var vi rundt i Palani for å skaffe litt diverse hverdagsartikler vi trengte, såpe, shampo, vaskepulver og t.o.m tøymykner! Er så deilig at det er så mye som har blitt tilgjengelig i denne byen, så slipper vi å bruke koffertkiloene våre på det.
På ettermiddagen bar det ut til Keeranur for å treffe Anbu og Magendran & co igjen. Vi hadde med oss mange gaver, klær og norsk sjokolade. Og gjett om det var noen storfornøyde barn! Synet av Magendran da han fikk et par fotballsko som noen i barnehagen til Ina hadde gitt, ja, det var helt uforglemmelig. Han var så stolt som en hane. De passet perfekt og han utbrøt med én gang at «disse skal jeg ha med på skolen og spille fotball med i morgen!». Det var så vidt Chandra fikk de av han da han skulle legge seg. Ja, da rant det noen tårer hos oss, igjen.
Anbu fikk en bamse som hadde vært Carina sin. Da hun spurte hva den het, sa vi «Misty», for det heter den faktisk. Anbu syntes den var fantastisk fin koste og klemte den og kledde av og på den, og ble riktig så raskt fortrolig med sin nye, lille venn. Etter en liten stund spurte hun igjen: hva var det den het igjen? Så da sa vi: Misty. Og Anbu gjentok klokkeklart: Misty! Hvorpå vi bekrefter: Misty, ja! «Åå, Mistyja, det var det den het!» Og så løper hun ut og forteller alle at bamsen heter Mistyja! 🙂
I dag har vært en deilig dag i Keeranur, med kvalitetstid sammen med barna våre, hvor vi har lekt mye med de nye lekene deres. Vi har vært litt seriøse også innimellom og planlagt litt for det neste bygget på barnehjemmet, og vært ute på tomten og tegnet opp. Da vi hadde holdt på en stund kom Magendran bort til oss: » Aunty, er dere snart ferdig med pliktene deres, så vi kan leke igjen?»
Stian fikk ribbet seg for litt hår i kveld og i overkant av 30 norske kroner, da han igjen besøkte frisøren nede i gata her. Riktig så fin ble gutten, men slapp av, Geir, ikke så kort som sist gang!
Legg igjen en kommentar