Byggeblogg fra India – del 7

Tirsdag 28.10.14

De første barna har ankommet barnehjemmet.

De barna som vi møtte i Chennais gater for over tre år siden og som vi denne sommeren fant sovende under ei bru sammen med en løshund, har nå kommet på barnehjemmet. Barnehjemmet er riktignok under oppbygging, men fram til det blir ferdig til neste år, skal barna bo hjemme hos Chandra og Victor. De er innskrevet på den lokale skolen, har fått uniformer og skolesekk og har begynt på sitt nye liv med tak over hodet, mat på bordet og trygge rammer. De er totalt en søskenflokk på fire, men foreløpig er det de to mellomste, jenta Anbu Karasi på 7 år, og storebroren Magendran på 8 år, som har kommet. Chandra er nå fritatt for jobbingen i sybutikken for å ha fullt fokus på å ta seg av disse to dyrebare skattene, som skal lære seg å leve et liv borte fra gaten.

Denne søskenflokken var det som grep hjertene våre, inntok oss helt og som gjorde det klart for oss i 2011 hva vi var kommet til India for å gjøre; nemlig hjelpe de barna som trenger det aller mest, de som ikke har noen annen mulighet til å klare seg. Og nå er altså disse søsknene de første barna på barnehjemmet vårt. Dere kan tro hjertet sprang av fryd og tårene trillet da vi fikk lov å snakke med dem på telefon forrige helg.

Det skjer også store ting på tomten. Arbeidet pågår kontinuerlig og nå er veggene til første etasje ferdig. Gøy å se at bygget tar mer og mer form for hver uke som går. Vi kan nesten ikke vente med å reise ned nå og få se dette på nært hold, og også få lov å treffe Anbu og Magendran i Keeranur.