Reiseblogg fra India – 20. juli

05.30 ringte klokka på tirsdags morran. Jeg spratt opp, stup trøtt, ikke akkurat rask til beins, men klar for å møte skjønningene som ventet nede. Etter morgensamlingen var det bare å få på seg joggeskoa og gjøre seg klar til den faste morgentrimmen. Da rusla vi bort til et lite jorde like ved, med en asfaltert “løpebane” på. Vi gikk i flokk, hånd i hånd og nøt morgenbrisen og hverandres latter. Morgenbrisen var det forresten viktig å nyte, for denne gangen har den hver dag raskt blitt forvandlet til storm med orkan i kasta. Nesten. Men vi holder oss fast og har vel begynt å planlegge vindmølle-business på si’ 🙂

Det ble et par lange løperunder på de større barna, men heldigvis hadde de asfaltert en snarvei tvers over banen, som Chandra, de to minste barna og jeg var veldig glad for. Vi tøyde og bøyde behørig, mens vesle Kishore på straks 5 år, prøvde alt han kunne å lede oss an med fantasifulle instruksjoner.

Etter skolen fant vi fram en koffert fra Norge, full av klær som barna skulle få. For hvert plagg som ble tatt fram var det et smil som fant veien til et nytt ansikt. Alle fikk litt hver og klærne satt som et skudd. Stolte så de seg i speilet og enda stoltere spankulerte de rundt på plassen etterpå. Så fine og så takknemlige over å ha fått nye klær fra Norge, hvor det var noen som ikke trengte de lenger.

Med oss i koffertene fra Norge hadde vi også Toro Langpannekake-poser. Den stekte Monica i en nyinnkjøpt, liten ministekeovn og pyntet med glasur og seigmenn. Etter all klesprøvingen kan dere tro sjokoladekaken slo an, sammen med varm (!) melk. Som Victor beskrev det: “følelsen da denne himmelske kaken traff tungen min er ubeskrivelig!” 🙂

Onsdag leide vi buss og tok med alle barna til en treetasjes butikk i Palani. Andre etasje var en helt spesiell etasje, full av karuseller, spill og automater. Her var det duket for mye moro. Og moro ble det, både for barn og voksne. Alle lot seg rive med og holdt koken helt til lommene var tomme for spillepoletter. “Tivoliet” ble avsluttet med rodeokonkuranse mellom Geir, Salomon og Victor, til vill jubel fra barna. Salomon var mest utholden og stakk av med seieren.

Etter all utfoldelsen og moroa rumlet magene godt, så vi tok lunsjen på Royal Park i Palani. Her nøt vi kyllingstekt ris og buriyani i fulle drag. Etter maten hadde vi et par nydelige avslapningstimer i parken like ved. Her var det noen lekeapparater, benker og gressplener hvor vi alle fant oss godt til rette. 

Til alles begeistring fant vi et kull med fem helt nyfødte løshunder like ved inngangen, som vi bare ble stående å sukke og se på og drømme om at vi kunne ta med hjem. Og på bussturen hjem ble det jammen drømming. Barna sluknet én etter én idet vi satte oss i setene. Vi voksne som satt våkne, var glade for at synet ikke var en drøm; en buss lastet med 16 sovende, fornøyde og tilfredse barn som aldri tidligere har vært med på en dag som denne.