Indiatur februar 2013

Det er februar måned, 2013, og vi har akkurat satt beina på norsk landjord igjen, etter en 16 dagers reise til India. Med på turen denne gangen var Monica, Carina, Chandra og Ina. Etter å ha landet i Madurai gikk ferden vår til Keeranur, Palani. Som vi allerede har skrevet om, hadde vi først barnemøte der med mange fremmøtte, i overkant av hundre til sammen, til stor glede og begeistring for alle. Da det var over var det bare å gå i gang med forberedelsene til friluftsmøtet som skulle være et par dager senere. Plakater skulle lages, bil og aggregat skulle leies og teamet som jobber sammen i ”Jesus is alive” (vår misjonsstiftelse der nede som har med evangeliseringen å gjøre) hadde bønnenatt natten i forveien. Og Herren var ikke sen med å svare. I den lille bygda der vi hadde møtet, var det ikke mange som kjente Jesus.

Dette er et sterkt hinduistisk preget sted. Men i det vi begynte med å teste lyden og tonene lød ut av høytaleranlegget, begynte folk å stimle sammen. Noen stilte seg litt innimellom husene, andre fant seg en plastikkstol og satte seg på plass midt imot den provisoriske talerstolen. Og barna kom i hopetall og samlet seg helt fremst på en presenning. De vi så og kunne telle var ca 200 frammøtte, men ikke godt å si hvor mange som stod usett rundt omkring, eller også satt i hyttene/husa sine og hørte. Det er det fantastiske med kraftig høyttaleranlegg, budskapet bæres langt utover det vi kan se og folk får evangeliet om Jesus rett ”hjem i stua”. Derfor har vi også investert i et aggregat denne gangen, som skal holde lydanlegget i gang, selv når strømmen går, hvilket skjer rimelig ofte i småbygdene i India.

Etter mye sang, vitnesbyrd og forkynnelse ble det invitert til forbønn og nesten samtlige kom fram og ville bli bedt for. Mange trengte legedom og ca 15 mennesker gav sitt liv til Jesus og begynte å tilbe en levende Gud fra denne kvelden. De fleste av dem var ungdommer, som Victor fikk navn og telefonnummer til. På denne måten holder han kontakt med dem og får ledet dem inn i en menighet. De skulle komme tilbake til dette stedet og ha ungdomsmøte ganske snart.

Mens vi var i Keeranur fikk vi også treffe de som skal begynne å jobbe i symaskinprosjektet vårt. Det var to unge damer som sårt trenger hjelp til livets opphold for seg og sin familie. Hun ene ble enke i 2011 og har to barn hun skal forsørge. Begge disse damene er hinduer, men gjennom kontakten med Victor og Jesus is alive –ministries, tror og ber vi om at de ikke bare skal få seg en jobb, men også et nytt liv og evig håp.

Da vi omsider kom oss til Chennai var det et veldig hyggelig gjensyn med Nelson og hans familie. Der besøkte vi også Daycare-senteret som han driver, som ble startet opp i 2005, som en følge av tsunamien som hadde herjet den delen av India. Her var det ca 15 barn i 3-4 års alderen, som alle kommer fra hinduhjem, men som her får høre om Jesus, leke, lære og spise god mat. Askeladden Barnehage støtter dette Daycare-senteret og det var en stor glede å ha med penger fra dem og være med og handle inn ting de trengte, både praktiske nødvendigheter, lekeapparater og annet leketøy. Og ikke minst å få gi dem norske ballonger til fryderop fra barna. Man trygt si at de norske ”tantene” ble sjarmert i senk da de en etter en etterpå reiste seg opp og sang yndlingssangene sine for oss.

Ferden gikk selvsagt også til Mary og Antonys leilighet. De har det fortsatt fint i leiligheten sin, går fast på møter og har fått gode venner i menigheten, ekte brødre og søstre i Herren som hjelper dem med å få handlet, inviterer dem på middag osv. Tenk hvilken omsorg Herren har for sine. Vi hadde med nye klær til dem, pledd og litt forskjellig ting de trengte, gitt av noen norske venner som bryr seg om akkurat Mary og Antony.

Om du også ønsker å være med å støtte dette misjonsarbeidet som drives i India, har du rik mulighet til det!  Kontonummeret du kan sette inn penger på er: 2801.17.68484. Merk gaven med “India”.

På forhånd takk for din gave! Og takk for all forbønn, den er livsforvandlende. Gud velsigne deg rikt tilbake!